so its been a year
har sett over denne bloggen nå i dag og har funnet ut at jeg har egentlig ikke forandret meg noe som helst foruten om at jeg har blitt en sarkastisk man med en stor frykt for å elske.
det siste var en overdrivelse. jeg elsker.
mange sanger som har blitt lagt ut her har jeg glemt og har faktisk begynnt å skrive om. prosesskriving som det heter på fint. depresjoner har jeg tydeligvis hatt mer en nå noe som jeg har glemt og dette er bra.
ved å fortrenge noe i en sang oppnår man en større bevissthet av seg selv har jeg merket når jeg har sett over disse nærmest klisje fylte sangene og at jeg har det nå femten hakk bedre en det jeg hadde det på den tiden denne bloggen var aktiv.
jeg har sett mange fine kommentarer også og råd frå personer som jeg etterhvert har lært bedre å kjenne og jeg ser personligheter framfor ord i disse kommentarene(hørres dumt ut).
jeg har mange gode venner og takke herren for hver dag jeg lever ved siden av dere og tenker over hva som kunne skjedd her ute på prerien uten dere gode venner.
takk

